Bravilor Bonamat

Bygget er beliggende i Gjøvik, og er et nytt administrasjons - og distribusjonsanlegg for Bonamat Norge. Administrasjonsavdelingen består av cellekontorer og møterom med systemglassvegger og åpne eksponerte resepsjons - og utstillingsarealer. Anlegget ligger i Kallerudlia industriområde. Spesielle krav til ny bebyggelse i området har vært tuftet på enhetlig arkitektonisk utforming (designguide), innen økonomiske rammer for industribebyggelse. Fremtredende materialebruk er stål bærekonstruksjoner og sandwich ytterveggelement med metallisk overflate ut - og innvendig. I adm. avsnitt er det benyttet trepaneler og større alu-glassfelter.

CC Gjøvik

Bjørnsveen ungdomsskole

Skolen ligger på en østvendt skråning ved Bjørnsvelia, med storslått utsikt utover Mjøsa. Bygningen er lagt inntil den eksisterende Tranberghallen slik at skolens atrium kan brukes av hallen ved større arrangementer. Den fysiske bygningskroppen er oppført i hvit tegl med store glasspartier og elementer kledd med patinerte sinkkassetter.

Det er lagt vekt på å plassere primærrommene slik at dagslyset og den spektakulære Mjøsutsikten bringes langt inn i bygningsmassen. Det pedagogiske prinsippet for undervisningen utgjøres av seks baser i tre etasjer, to for hvert trinn. De sentrale basearealene skilles fra formidlingsarealet og de øvrige rommene med glassvegger, slik at Arealet som er avsatt til undervisning vil kunne deles på forskjellige måter etter hvilken grad av åpenhet som ønskes mellom de forskjellige basearealene.

Den fantastiske beliggenheten i landskapet utnyttes i plasseringen av spesialrommene som stables slik at alle får del i utsiktsforholdene. Administrasjonsavdelingen og biblioteket legges mot syd med god og oversiktlig adkomst fra inngangspartiet og god forbindelse til ”gata”. Personalrom plasseres i privat sone mot syd sammen med garderober for de ansatte. Bygget erstatter den nå nedrevne skolen fra 1970, som var av lav kvalitet og bar tydelig preg av dårlig vedlikehold og hardt bruk. Ønsket med den nye skolen var å integrere denne bedre i den eksisterende bygningsmassen og fremme samarbeidet med den nærliggende Fredheim Skole.

Byscena på
Gjøvik Gård

Scene i vernet gårdsanlegg. Bygget i limtre og kledd med perforert aluminium.

Gjøvik Installasjon

Et lager og kontorbygg for Gjøvik Installasjon og Teledata Øst. Bygget består av to volumer som griper inn i hverandre. Lagerdelene i parocelementer, og kontordelen har bindingsverk med kledning i sibirsk lerk.

Gjøvik skole, tilbygg

Barneskole, opprinnelig bygget i 1904. Rehabilitert og bygget om etter moderne pedagogiske prinsipper. Etablering av nye tekniske anlegg og ny administrasjon i eget tilbygg.

Haugtun omsorgssenter

Haugtun omsorgssenter ligger i Gjøvik og har 58 sengeplasser og 20 leiligheter. En sentralt beliggende tomt og store høydeforskjeller i området har skapt et spennende anlegg med rehabiliteringsavdeling, hår - og fotpleie, aktivitetssenter og base for hjemmesykepleien.

Huk Aveny

Boligprosjektet består av 8 leiligheter fordelt i to stedstilpassede volumer over underliggende parkeringskjeller. Tomten er relativt flat med et lavpunkt i sydvest og en markant skråning i nordøst opp mot bolighuset på nr. 48. Bebyggelsen tar ved oppdeling, forskyvninger og avtrappinger opp i seg volumer, målestokk og dimensjoner fra omgivende bebyggelse (ene- og flerboliger, men også større gjenboeranlegg som Bygdøhus og Curlinghallen), samtidig som bygningskroppene tilpasser seg skråningens overordnede landskapspåvirkning. Tilleggselementer som balkonger, skjermtak og levegger understreker oppdeling/skalering og skaper samhørighet med omgivelsene. Tomtens opprinnelige grøntstruktur er bevart med markante trær i nordvest og hekkbeplantning langs Huk Aveny. Totalt sett innordner bebyggelsen seg de ytre omgivelser og ivaretar områdets åpenhet og overordnede grønne dominans på en god måte. Den tar også opp i seg strøkets urbane mangfold og egenart, samtidig som prosjektets utforming og spesielle kvaliteter representerer en komplettering og nivåhevning som kommer hele lokalmiljøet til gode.

Løfgrengården

En slank bygningskropp danner en karré mot Øvre Torvgate og Wergelandsgate. Den gamle sveitservillaen bevares og den nye bygningsmassen er forsøkt innpasset i en helhet der den gamle villaen bevarer sin verdighet. Leilighetskomplekset er forsiktig avtrappet mot innkjøring og innkikk til den gamle bebyggelsen. Leilighetsblokka har 37 biloppstillingsplasser samt sportsboder i kjellerplan. Prosjektet består av 21 leiligheter a ca. 85 m2, alle med direkte trapp og heisforbindelse fra p-kjeller. De fleste boligene er dessuten forsynt med uteplasser både på for- middags- og ettermiddags-siden av anlegget. På vest- gavlen er det lagt 2 leiligheter som har en annerledes karakter, en på terreng og en bolig over 2 plan med stor vestvendt takterrasse. På toppen av anlegget legges 3 meget eksklusive terrasseleiligheter hver med direkte adkomst fra trapp/heis. Inne i gårdsrommet krydres prosjektet med 3 ”rekkehusleiligheter”, alle over 2 plan.

Norsk vegmuseum

Et norsk vegmuseum er enestående – også i verdensmålestokk. Vegens historie, nåtid og fremtid i Norge presenteres for besøkende både fra inn- og utland i ”naturlige omgivelser” ute i terrenget og ”klimatisk beskyttet” innomhus i egne museumsbygninger. Terrasseringer og plassdannelser nær museumsbygningene knytter sammen ute og inne og skaper en samlet helhet. En så ”enestående” institusjon må ved sine museale tilbud, sin landskapspleie og ikke minst sin arkitektur, materialbruk og solide detaljering, være med på å skape et levende norsk museum gjennom pedagogisk utnyttelse og utstilling av gammel, ny og fremtidig teknikk og teknologi. Museumsbygningen, men sin utforming og dimensjonering, gir en klar markering av et norsk vegmuseum i forhold til dalføret/Lågen/E6. Samtidig skapes det et behersket og rolig, men likevel spennende, opplevelsesrikt, inspirerende og fleksibelt interiør som ramme omkring vandringen gjennom museets forskjellige avdelinger og mangeartede tilbud. Overskuelig, uhøytidelig og selvsagt økonomisk er andre stikkord som er vektlagt i museumsprosjektet. Likeså kombinasjonen mellom åpne og lukkede rom og skiftende lysforhold, som gir store variasjoner i romopplevelser og mulige utstillingsarrangementer.

Hovdetun varmestue

Polaria

Snertingdal skole

Snertingdal Skole er en barne - og ungdomsskole (1. -10. trinn) med ca 270 elever. Eksisterende ungdomsskole ble delvis revet, kun sal og svømmebasseng med tilhørende garderobeanlegg ble bevart. Nytt pedagogisk opplegg med basearealer med formidling, arbeidsarealer og grupperom ble utviklet i samarbeid med skolen. Ellers preges skolen av det sentrale samlingsrommet og kantine med alle spesialrommene liggende inntil.

Telenor, utvidelse

Et nybygg for Telenor, avdeling telefonsalg beliggende i Gjøvik. Utformet som industribygg. Store volumer med anlagte rom i rommet for inndeling i underavdelinger.

Tongjordet barnehage

Avdelingsløs barnehage for ca 80 barn. Hovedvekt på tomtedisponering der den opprinnelige nærlekeplassen er forsøkt beholdt, mens barnehagen får en langstrakt form som forholder seg til gateløpet i sør.

Vindingstad skole

Vindigstad skole ligger i et slakt østvendt landskap med utsikt mot Mjøsa. Hovedutfordringen var å finne en bygningsmasse og løse skolens funksjonsprogram på en skoletomt som allerede var bebygd med skolebygg. Alle tidligere byggetrinn (kondemnale) skulle driftes i byggeperioden, for så å bli revet. En relativt tradisjonell "klasseromsskole" med mange grupperom og svært gode spesialrom for musikk og bibliotek som ble prioritert av skolen.

STRAND Hotell og Kulturhus

STRAND Hotell, kongressenter, kino & scene.

Ved Hunnselvas utløp og i skillet mellom land og vann, ligger STRAND Hotell og Kulturhus. Det opprinnelige Strand hotell eller ”Strandgården”, tegnet av arkitekt Knut Knutsen, ble bygget i 1951 og var banebrytende og vant berømmelse for sitt flotte og enestående SPA – anlegg. I tillegg til SPA-anlegget inneholdt hotellet restauranter og kongressaler.

HOTELLET

Nye eiere av Strand Hotell ønsket en utvidelse av hotellkapasiteten med 68 rom, nye resepsjonsarealer og fellesarealer samordnet med det nye kulturhuset. Utvendige balkonger i forskjellige nivåer utgjør et spennende ”inventar” i den nye fellesfoajeen og gir rommet et teatralsk uttrykk. Den nye hotellfløyen hviler på høye søyler mot forplassen og ”skrever” over den nye Black Boxen med div. birom knyttet til Kulturhuset.

KULTURHUSET. STRAND KINO & SCENE.

Eksisterende kinosaler videreutvikles med ny ombygget kinofoaje og felles inngang med hotellet. Sitteamfiet mellom øvre og nedre foaje knytter vrimlearealene sammen og gir et sentralt og lett tilgjengelig sceneareal. Nedre foaje med vrimlearealer og plass for barnescene fungerer også som foajeareal for ny Black Box med tilhørende skuespillergarderober og produksjonsrom. Black Boxen har i tillegg adkomst for publikum direkte fra KULTURSTREDET.

KULTURSTREDET

Samlokaliseringen av Hotell og Kulturhus krever gode adkomstforhold. I lys av dette ble tidligere ELVEGATA trukket inn som anleggets nye forgård med nye inngangssoner direkte fra denne. Gata stenges for almenn biltrafikk og utvikles til et ”KULTURSTREDE” som knytter STRAND til elvebredden.- Med dette grepet vendes det nye anleggets ansikt mot elvebredden og innleder i så måte en ny situasjon der bygningsmassen inngår i et nært samspill med elva som slynger seg gjennom byen.

Foto: Byggenytt

Villa Aamodt

Bue Backe

Krokryggen

Brumunddal. Tre boenheter er organisert i en åpen struktur der formene nyttegjør seg landskapsformen og utnytter retningene til å skape så vel private som halvprivate rom rundt bygningene. Uterommene er likeverdige, men forskjellige og er formet for å tilfredsstille forskjellige krav og ønsker fra beboeren. Det er formenes sammenstilling som skaper rommet mellom husene. Felles garasjeanlegg og mulighet for felleshage.

Villa Engehaugen

Vikenstranda